dsnd.no

En helt annen kultur

Her i Spania har de en helt annen kultur enn oss nordmenn. Disse to kulturene er totalt motsatt av hverandre. Vi i Norge er innemennesker for det meste, spiser middag i 16-17 tiden, ser mye på TV, trener i helsestudio og legger oss i 22-23 tiden. Vi er sammen med familien en sjelden gang, for når vi endelig er det er det mer en familietragedie enn noe koselig, i hvert fall er det sånn for enkelte, velger jeg å tro. I Spania er det natten som ruler. Egentlig vet jeg ikke helt hva de gjør på dagtid, de som har jobb går på jobb, men på natten, det er da de våkner. Da har de store familieselskap med mye sang og dans, god mat og drikke. Små og store, unge og gamle koser seg sent på kvelden. Det er på kvelden jeg finner små unger i butikken på handletur med mor og far, på den tiden mine barn har lagt seg. Allikevel er det ikke sånn at barna begynner senere på skolen, men allikevel klarer de å holde seg våkne lenge, men så har de siesta mitt på dagen og det er gjerne da de henter seg inn igjen. Vet ikke hva jeg liker best, kanskje litt av begge kulturer?


Solskjerm

Når man bor i et land hvor det er mye sterk sol er det viktig å ta vare på bilen sin. Blir den utsatt for for mye sol kan hele dashbordet begynne å skalle av og bli ødelagt. Derfor er det lurt med en solskjerm til bilen, en som man kan legge i frontruten for beskyttelse. Dette er et ganske greit konsept, bare at det finnes masse forskjellige størrelser på disse skjermene. Dette var ikke jeg klar over, tenkte liksom at frontrute er frontrute, så jeg kjøpte en skjerm. Den var alt for liten. Bitte liten var den faktisk, men i en lang stund lot vi den bare ligge i fronten. Nok er nok, nå får vi kjøpe en større. Fant en større i butikken, men tror du ikke at den var for stor! Alt for stor og bløt, helt håpløst å få på plass i ruta. Holder på å svime av, av varme, når den skal på plass. Målte så ruten, på utsiden. Fikk da kjeft av gubben for jeg måtte jo måle den på innsiden. Har fått målt den på innsiden, men nå finner vi ingen skjermer som er samme størrelse, så nå kjører vi fortsatt rundt med en for liten og en for stor solskjerm i påvente av å finne en solskjerm som passer!


Venninne med vannskrekk

Jeg har en venninne. Hun har vannskrekk. Allikevel ville hun prøve å snorkle. I mange dager øvde hun seg i bassenget der hun kunne stå. Hun øvde på å ha på masken. I begynnelsen var det nok å bare ta den på på land og hun begynte å hyperventilere og få panikk. Etter hvert kom hun seg i bassenget og skulle øve på å stikke ansiktet med masken under vann. Dette tok noen ganger før hun turte, så var det snorkel. Det gikk ganske bra og plutselig en dag la hun på svøm med snorkel og maske. Da var hun kommet langt. Nå skulle vi ut og snorkle sammen. Jeg hadde funnet et sted hvor det var mye fisk og annet å se på, og det bør det være skal det være noe gøy. Vi gikk ut fra stranden slik at hun fikk en myk start i vannet og det gikk kjempe bra. Etter hvert la vi på svøm og svømte med hodet under vann bort til stedet med fisker. Hun snorklet og koste seg i vannet og glemte helt at hun hadde vannskrekk og det var utrolig gøy å være en del av den prosessen å få henne ut av skrekken og til nå å kunne nyte en helt ny verden. Hun ble heltent på vannlivet og er nå begynt på dykkelappen.


Min viltre lillesøster

Da min søster var liten var hun en skikkelig guttejente. Hun elsket action og fant alltid på masse sprell. Hun var den som skadet seg hver gang vi skulle gjøre noe. Hun klatret i trær- falt ned, sto på ski- knakk en ski. Fikk seg rulleskøyter og sto ned en skikkelig bratt bakke uten hjelm, det var ikke vanlig på den tiden, ramlet, men fikk heldigvis bare skrubbsår. Et skikkelig et på leggen, rev av en diger hudflenge, men hun ristet på hodet, reiste seg opp igjen og kjørte videre. En gang var det ikke hennes feil. Hun satt bakpå sykkelen til sin far på vei hjem fra barnehagen. Han hadde ikke sykkel sete bakpå og hun satt bare på bagasjebrettet. På vei ned en bakke havnet plutselig foten hennes inn i eikene. Sykkelen bråstoppet og de ramlet over ende begge to. Hun brakk et ben i leggen. Hun måtte gipse. Vi trodde at nå ville det bli bedre tider og at hun kunne roe seg ned litt, men hun fikk gips med gåkloss på helen og et par krykker som ble stående i en krok de månedene hun skulle ha gipsen på. Hun var ute og løp med gipsen på foten og fortsatte å klatre i trær, gips ingen hindring for min viltre lillesøster.


Emballasje

Det er så mye unødvendig emballasje som pakkes rundt maten vår, at jeg blir helt overgitt. Her om dagen kjøpte jeg grønn kål. Bladene var pakket i en gjennomsiktig plastboks og så i en gjennomsiktig pose rundt der. Hva er poenget? Hadde det ikke holdt med bare posen? Grønnkålen er ikke så skjør som spinaten at den ikke ville tålt å kun ligge i en pose. Det samme gjelder purre. Purren var kuttet litt av og lagt på et brett med masse plast rundt. Når trenger purren å bli pakket inn? Det sprø var at den innpakkede purren var dobbelt så dyr som den purren som ikke var pakket inn! Tannpasta tuber blir pakket i esker. Nå har jeg kjøpt en pakke med kjeks og der er hver og en kjeks pakket i plast! Hadde jeg visst det hadde jeg aldri kjøpt den pakken. Det er jo bare tull. Da jeg var i ungdommen brukte jeg og flere venninner å pakke maten ut av emballasjen og la det ligge igjen i butikken som en protest mot all emballasje. Det hjalp nok ikke for det er enda mer emballasje nå enn før, og til hvilken nytte? Nå gidder jeg ikke irritere meg mer over dette og går heller og sjekker ut casinojan.com.


Michael Laudrup

Michael Laudrup var ingen utpreget ving, han var mer en særs kreativ og elegant pasningsspiller, men med sin fart, teknikk og dribleferdigheter tror jeg han skal kunne gjøre en eminent jobb på høyreflanken i mitt tidenes VM lag. Da Danmark kvalifiserte seg til VM i 1986 stod forventningene i taket. Det er nesten ikke til å tro hvor spente vi her i Norge var over dette danske laget. Ette at det hadde kommet til semifinalen i EM i Frankrike i 1984 hadde den danske fotballfeberen spredt seg til nabolandet i nord. Og det var ikke rart, for danskenes lag på midten av 80-tallet var helt utrolig godt. De hadde superspissen Preben Elkjær, forsvarsesset Frank Arnesen, og midtbanejuvelen Søren Lerby. Men best av alle var utvilsomt Michael Laudrup. Mannen var et geni. Det som sier alt er at han ble kåret til den beste utlendingen i spansk fotball på 80-tallet. Ikke verst. I 1986 herjet Laudrup og Danmark i en beintøff gruppe med Tyskland, Skottland og Uruguay som motstandere. De gikk inn i utslagsspillet som en av favorittene, men det ble dessverre stopp allerede i åttendedelsfinalen etter naivt forsvarsspill mot Spania.