dsnd.no

Sladder

Jeg har fått Se og Hør av min kjære mann, haha. Det har aldri skjedd før, men noe må være det første. Jeg kjøper, som mange andre, aldri Se og Hør for jeg leser det ikke, bare når jeg er på legekontor, hos frisøren, tannlegen og den slags. Man må jo holde seg oppdater i kjendis Norge. Kjenner at jeg har falt veldig ut etter at vi flyttet fra landet. Ikke har vi norsk TV eller radio, og aviser leser jeg ikke, men nå når jeg fikk Se og Hør var det litt interessant å lese om kongefamilien og alle kjendisene som er blitt programledere, og selvfølgelig se hva Thomas, Motepolitiet, stemmer på når det gjelder påkledning av kjendiser. Det er jo bare søppel nytt, men det er sladder. Sladder er noe mange av oss liker. Kunne sladre på hjørnet med naboen om hvem som gjør hva og når, sladre om kongefamilien, og «så du han, eller hun?». Det skal kommenteres og irettesettes, og mye skyldes nok at vi ønsker å fremheve oss selv som det perfekte menneske. Mange av oss mennesker er opptatt av å dømme hverandre og det er det vi gjør når vi sladrer, så nå leser jeg Se og Hør uten fordommer og uten tanker om noe som helst.


Vinne 1.premien

Tenk så fantastisk hvis telefonen ringer og så hører du en stemme i den andre enden som sier: “hei du har vunnet 1.premien i lotto!”. Den telefonsamtalen vil jeg ha! Jeg lurer på hvordan jeg hadde reagert. Jeg ville nok ha skreket høyt og sikkert ikke  trodd på at det var sant med en gang. Men når det hadde gått opp for meg at det virkelig var sant, så hadde jeg nok ikke sovet på flere dager. Men bare ligget og tenkt på hva jeg skulle bruke pengene til. Jeg elsker å sitte og dagdrømme. Jeg pleier også å begynne å dagdrømme om å vinne 1.premien hver gang jeg er inne på denne nettsiden nye-bingosider.com, for her er det flere muligheter for den som har flaks. Hvis jeg hadde vunnet 1.premien så var det første jeg skulle gjort, være å ta med familien min på luksushotell for noen netter. Så skulle vi bare ha kost oss og funnet ut hva vi skulle ha brukt pengene på. Jeg hadde nok ganske raskt dratt til favoritt-klesbutikken min også, som jeg ikke har råd til å handle i til vanlig.


Trappeløp

Om du trenger trening og tilfeldigvis befinner deg ved en trapp er dette helt genialt. Det er skikkelig kondisjons trening og det strammer opp lår- og leggmuskulaturen. Jeg gikk meg en tur i dag, men så var jeg lei av å gå der jeg alltid går, så jeg gikk til venstre i stedet. Først slet jeg meg ned en ganske bratt bakke med bare rullesand og småsteiner før jeg kom ned på flatmark igjen. Ikke den beste veien, det der. Heldigvis klarte jeg å holde meg loddrett hele tiden. Litt bortenfor denne grusomme stien ligger det et hotellkompleks som ikke er blitt ferdig. Her kan du se utgraving til heissjakten og til rommene, og her ligger det trapper. Det var her jeg satte i gang. Først var det lett jogg opp trappene, og jeg tenkte at dette var ikke noe problem. Helt plutselig kom melkesyre og dårlig kondis settende inn og jeg peste som en hval. Da var jeg ikke halvveis. Sjanglet meg opp til toppen og der måtte jeg snu. Da jeg kom ned hadde jeg glemt å telle trinnene og fant ut at det var en god grunn for å gjøre det på nytt, men denne gangen litt roligere. En runde til ga meg 221 trappetrinn en vei. Siden jeg gjorde dette to ganger opp og to ganger ned ble det 884 trinn.


En helt annen kultur

Her i Spania har de en helt annen kultur enn oss nordmenn. Disse to kulturene er totalt motsatt av hverandre. Vi i Norge er innemennesker for det meste, spiser middag i 16-17 tiden, ser mye på TV, trener i helsestudio og legger oss i 22-23 tiden. Vi er sammen med familien en sjelden gang, for når vi endelig er det er det mer en familietragedie enn noe koselig, i hvert fall er det sånn for enkelte, velger jeg å tro. I Spania er det natten som ruler. Egentlig vet jeg ikke helt hva de gjør på dagtid, de som har jobb går på jobb, men på natten, det er da de våkner. Da har de store familieselskap med mye sang og dans, god mat og drikke. Små og store, unge og gamle koser seg sent på kvelden. Det er på kvelden jeg finner små unger i butikken på handletur med mor og far, på den tiden mine barn har lagt seg. Allikevel er det ikke sånn at barna begynner senere på skolen, men allikevel klarer de å holde seg våkne lenge, men så har de siesta mitt på dagen og det er gjerne da de henter seg inn igjen. Vet ikke hva jeg liker best, kanskje litt av begge kulturer?


Solskjerm

Når man bor i et land hvor det er mye sterk sol er det viktig å ta vare på bilen sin. Blir den utsatt for for mye sol kan hele dashbordet begynne å skalle av og bli ødelagt. Derfor er det lurt med en solskjerm til bilen, en som man kan legge i frontruten for beskyttelse. Dette er et ganske greit konsept, bare at det finnes masse forskjellige størrelser på disse skjermene. Dette var ikke jeg klar over, tenkte liksom at frontrute er frontrute, så jeg kjøpte en skjerm. Den var alt for liten. Bitte liten var den faktisk, men i en lang stund lot vi den bare ligge i fronten. Nok er nok, nå får vi kjøpe en større. Fant en større i butikken, men tror du ikke at den var for stor! Alt for stor og bløt, helt håpløst å få på plass i ruta. Holder på å svime av, av varme, når den skal på plass. Målte så ruten, på utsiden. Fikk da kjeft av gubben for jeg måtte jo måle den på innsiden. Har fått målt den på innsiden, men nå finner vi ingen skjermer som er samme størrelse, så nå kjører vi fortsatt rundt med en for liten og en for stor solskjerm i påvente av å finne en solskjerm som passer!


Venninne med vannskrekk

Jeg har en venninne. Hun har vannskrekk. Allikevel ville hun prøve å snorkle. I mange dager øvde hun seg i bassenget der hun kunne stå. Hun øvde på å ha på masken. I begynnelsen var det nok å bare ta den på på land og hun begynte å hyperventilere og få panikk. Etter hvert kom hun seg i bassenget og skulle øve på å stikke ansiktet med masken under vann. Dette tok noen ganger før hun turte, så var det snorkel. Det gikk ganske bra og plutselig en dag la hun på svøm med snorkel og maske. Da var hun kommet langt. Nå skulle vi ut og snorkle sammen. Jeg hadde funnet et sted hvor det var mye fisk og annet å se på, og det bør det være skal det være noe gøy. Vi gikk ut fra stranden slik at hun fikk en myk start i vannet og det gikk kjempe bra. Etter hvert la vi på svøm og svømte med hodet under vann bort til stedet med fisker. Hun snorklet og koste seg i vannet og glemte helt at hun hadde vannskrekk og det var utrolig gøy å være en del av den prosessen å få henne ut av skrekken og til nå å kunne nyte en helt ny verden. Hun ble heltent på vannlivet og er nå begynt på dykkelappen.


Min viltre lillesøster

Da min søster var liten var hun en skikkelig guttejente. Hun elsket action og fant alltid på masse sprell. Hun var den som skadet seg hver gang vi skulle gjøre noe. Hun klatret i trær- falt ned, sto på ski- knakk en ski. Fikk seg rulleskøyter og sto ned en skikkelig bratt bakke uten hjelm, det var ikke vanlig på den tiden, ramlet, men fikk heldigvis bare skrubbsår. Et skikkelig et på leggen, rev av en diger hudflenge, men hun ristet på hodet, reiste seg opp igjen og kjørte videre. En gang var det ikke hennes feil. Hun satt bakpå sykkelen til sin far på vei hjem fra barnehagen. Han hadde ikke sykkel sete bakpå og hun satt bare på bagasjebrettet. På vei ned en bakke havnet plutselig foten hennes inn i eikene. Sykkelen bråstoppet og de ramlet over ende begge to. Hun brakk et ben i leggen. Hun måtte gipse. Vi trodde at nå ville det bli bedre tider og at hun kunne roe seg ned litt, men hun fikk gips med gåkloss på helen og et par krykker som ble stående i en krok de månedene hun skulle ha gipsen på. Hun var ute og løp med gipsen på foten og fortsatte å klatre i trær, gips ingen hindring for min viltre lillesøster.